Byliv

Jeg fant deg tilfeldigvis gående nedover gaten,
i en slags tåke som du gjerne får etter tre dager uten å ha snakket med noen, ordene dine kom tregt og du spurte om jeg hadde drukket kaffe i dag.
Joda, men kan ta en til.
Med smil og nikk inn nærmeste tredør med bjelle.
Du sa hun dro en dag i forrige uke, tok bilen som vi alle hadde malt lilla i fjor sommer med akrylmaling og stakk. Du sa hun hadde funnet seg en hund og en fugl og et hus med hvite fliser.
Kaffen ble kald mens du holdt rundt koppen og jeg nikket med stramme lepper, kakket sigaretten på kanten av askebegeret og sa jaha…jaja…herregud.

Vi satt der en stund og så på sola tippe ned i havet og jeg spurte om det gikk bra, eller, altså…
Du spurte om jeg husket den kvelden hvor vi satt på balkongen og du fortalte meg om henne for første gang, jeg nikket og mentale bilder av en søt jente med røde fletter på mobilskjermen din kom lett for meg.
Du sa du skulle ønske du kunne få den kvelden igjen, ikke sagt noe og valgt anderledes.
Jeg sa retrospekt er den klareste form for syn og du drakk kald kaffe og stjal sigaretten ut av fingrene mine.
Faen heller sa du og jeg sa ingenting, men så ut vinduet på måsene som sirkla torget.

Advertisements

Leave a comment

Filed under Uncategorized

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s